Diktanalyse av “Første varsel”

Diktanalyse

I denne analysen skal jeg tolke diktet “Første varsel” av Inger Hagerup. Diktet er fra diktsamlingen, “Strofe med vinden” som ble utgitt i 1958. Inger Hagerup (1905-1985) er den mest kjente som lyriker, selv om hun også ga ut skuespil og hørespill og gjendiktet utenlandsk poesi.

Motiv

Diktet handler om ei 8 år gammel jente som går bort over skoleveien og tenker på hvem hun er. Diktet har fire strofer å hver strofe har fire verselinjer. Det lyriske jeget er ei jente på 8 år.

1. Underlig at jeg er jeg                       2. Mine sko og mine ben,
 Men det er jo.                                        mine mine tær.
Og her går jeg på en vei                        Det er rart å være `en
i to lauparsko                                           og å være her.

3. Jeg er likesom innerst i                    4.  Eller er jeg ikke jeg?
ingenting og alt.                                    Hvem er det som går
Det er som å stupe i                              på en sølet skolevei
noe svart og kaldt.                                 og er åtte år.

Språklig bilder

Diktet er lett å lese fordi det har korte setninger og enderrim. Siste ord i første og tredje verselinje rimer og det samme gjør andre og fjerde verselinje.

I første strofe gjentar Ingrid Hagerup ordret “jeg” fire ganger. Dette ordet er veldig viktig for diktets budskap. I andre strofe gjentar hun ordet “mine” fire ganger. Det får en til å tenke på seg selv. Man blir bevisst på seg selv. Så en stopper opp å tenker på hvem man egentlig er. Gjentakelsene får også samme funksjon som bokstavrim. Det er lett å lese og man legger trykk på ordene som begynner på samme bokstav.

Tredje strofe handler om at, den du virkelig er, er dypt inni i deg selv. Ordet “i” blir gjentatt to ganger. I tredje strofe sammenligner jenta, det å være seg selv, med å stupe i noe svart og kald. Hvorfor gjør hun det? Det er jo ingen som egentlig vet hvem du er. Det er bare du som kjenner deg selv. Hva mener hun med det å stupe i noe svart og kaldt? Kanskje hun ikke vet hvor hun kommer ifra og ikke vet hvor hun skal gå hen?

Fjerde strofe blir en kontrast til resten av diktet, fordi her stille hun spørsmål om hun virker er den hun  er i de tre første strofene.

Tittelen til diktet er “Første varsel”. Hva ligger det i det? Man varsel når noe kommer til å skje. Varsel er ofte negativt. Man varsler slik at mennesker kan være forberedt på noe som skal skje i nær fremtid. Hvorfor har da Inger Hagerup kalt diktet “Første varsel”? Er det noe negativt som skal skje? Tredje strofe bruker negativt ladede ord, som “ingenting”, “svart” og “kaldt”, for å beskrive “jeget”.  Er jenta litt deprimert, fordi hun sier det er svart og kaldt? Kanskje jenta ikke vet hvor hun skal gå hen.

Tema

“Første varsel” gir et inntrykk av å befinne seg i to verdener på samme tid. Diket er preget av en undring over tilværelsen og over tiden som bestandig går. Alle har en sterk vilje til å være i livet, til å oppleve og oppdage.

Avslutning

Jeg synes at diktet er fint og du kjenner deg litt igjen når du leser det. Jeg tenker at det er mange som kjenner seg igjen når de leser dette diktet.

Jeg mener at diktet er lett å lese og forstå. først tenkte du ikke på når du leste det på første gang, når du leser det igjen så tenker du over hva det sto.og tredje gange tenker du mer over hva det står. fjerde ganger vet du hva som står der og kjønner du hva det står .

Jeg forstår  hva hun tenker på om Første varse. Ingrid Hagerup skriver i diktet: “Mine sko og mine ben mine mine tær. Det er rart å være en og å være her.”