Home

on the walk…

Hjerte hamrer hard i Leahs bryst. Dette tørr jeg aldri, tenker hun. I dag skal alle elevene ved skolen gå catwalk, men jeg synes det ikke er no’ gøy. Noe så dumt. Hun ser hvordan venninnene fniser og øver seg på å gå som modeller på en catwalk. Noe så teit, de har ikke en fin rytme engang. Jeg kan gjøre det mye bedre, tenker Leah, men inne i seg gnager frykten.

Dette er begynnelsen på en sann beskrivelse av en catwalk Elisabeth Krussand og Ellen Arthur arrangerte ved Impact* i Amsterdam i 2010. Stine i rullestol og høreapperatet til Shakira er det eneste som er lagt til. Impact hadde mange barn med adferdsproblemer (sosiale- og emosjonelle problemer), men også barn med synshemminger, bevegelseshemminger, omfattende lese- og skrivevansker og spesifikke lærevansker. Barna var integrert i vanlig skole og SFO. Catwalken ble et fantastisk moment for både elever, foreldre, lærere og kunstnere.

Catwalken var en avslutning for flere kreative workshop holdt i forkant. Forandringen vi så skjedde med barna, igjennom catwalken, er dyrebare minner, som alltid gjør en takknemlig. Fra å være innesluttet, strålte de. Fra å være motvillige, ble de kreative. Fra å være usikre, viste de seg fram. Vi hadde ikke trodd at man skulle se en så tydelig og umiddelbar forandring i barna.

Hvorfor synes alle at dette er så gøy? Til og med guttene øver seg på ulike “moves”. Og så Calvin og Joel, da! De ødelegger alltid. Nå leker de karatekid og tror de er så kule. Det ender nok med slåsskamp som vanlig, snøfter Leah, i det hun ser Miracle krympe seg sammen da et karatespark fyker over hodet hennes. Miracle er blitt operert for hjernesvulst. Hun er veldig snill, men hun går litt rart og skjeler. Leah synes det er kjempe dårlig gjort at ikke de to “ADHD guttene” stopper. Ja, der ja, nå kommer frøken, men selvfølgelig for sent. Joel fyker rett inn i småjentene som har stilt seg opp for å gå inn på catwalken, heldig for Stine at hun sitter i en solid rullestol. To jenter deiser i bakken og Joel slår hode i fotstøttene på rullestolen. Bra, for han, tenker Leah sint.

Miracle skal gå med frøken. Hun ser seg i speilet som er satt opp ved inngangen til scenen. Miracle smiler ikke, men studerer seg selv nøye i speilet. Hun er veldig vakker med teatersminke. Alle, til og med guttene, har blitt sminket fantastisk, med gull og glitter, eyeliner og rush. Musikken dunker høyt, og blinkende lys blender de, hver gang forhenget blir dratt til side og elever går av og på scenen. Miracles øyne skinner. Leah kjenner at hun blir glad. Glad for Miracle. Miracle skulle jo vært dø.

Derrisha og Maria kommer ned fra scenen. De gliser om kapp og prater ivrig. De har egentlig bare på seg sine egne klær, men den fashiondesigndama puttet på de, noen svære rosetter og dikkedarer. Leah synes det er kjempe teit. Hun nektet å ha på seg teite hodepynt eller rare dikkedarer. Derrisha vil gå inn igjen. Hun tror at det er hennes tur hele tiden. Frøken hjelper Maria med å få Derrisha ned, mens de forsikrer henne at hun skal få gå igjen. Derrisha forstår ikke alt like lett, selv om hun går i 7. klasse.

Leah tar tak i Shakiras arm. De er neste par ut. Leah er ikke så redd nå som hun skal gå sammen med Shakira. Shakira er kul. De ser seg i speilet og smiler til hverandre. De er egentlig veldig fine. Leah synes hun er perfekt sminket. Man ser så vidt arret ved høyre øye. “Au!” Hun blir dyttet hard i ryggen. Calvin og Joel igjen. De planlegger å gjøre noen dirty dansemoves. Leah retter seg opp og ser seg i speilet. Hun har aldri vært så vakker.

Forhenget blir dratt til side, og Shakira og Leah går inn. Jubelen slår mot de. Dette må vel Shakira høre, selv om hun har slått av høreapperatene. Leah griper hardt tak i Shakiras arm. Hjerte harmer. Hun ser alt og ingenting. Maleriene, klassen hennes har hengt rundt på veggene, blir nesten levende. Lys blinker i alle farger. Musikken dunker. De går lett og luftig. Så må de stå. Posere. Tell til 10. Og snu. Leah teller bare til 5. Shakira står litt lenger. Det er gøy. Folk klapper.

Leah går igjen og igjen, noen ganger med dikkedarer fra fashiondesigndama, noen ganger med lånte klær. Hun synes fashiondesigndama er snill. Derrisha går mer enn alle. Frøken går. Venninnene går. Guttene går. Joel og Calvin gjør ingen dirtymoves. De danser breakdance. Publikum jubler og klapper. Vi pynter rullestolen og Stine helt crazy. Fashiondesigndama har laget helt syke designklær og hodepynt fra gardinstoff, silke og gud vet hva. Stine kommer inn på catwalken. Piñataen senkes ned. Hun slår. Bommer. Slår. Glitter og papirkonfetti flagrer igjennom luften.

Å, så deilig. Mamma kaster konfetti. Leah soper opp masse konfetti, som hun dynker Shakira i. Shakira ler, men hun er opptatt med å kaste konfetti på frøken. Musikken spilles enda. Lysene blinker. Calvin danser, mens folk kaster konfetti på ham. Rektor ber oss ikke stoppe. Der er Miracle. Hun ler. Hun heter ikke Miracle, fordi hun var syk. Hun heter Miracle, fordi mammaen er fra Nigeria. Derrisha har har konfetti overalt. Livet er herlig.

Jenta som beskriver catwalken, Leah, har pr definisjon ingen spesielle behov. Hun er derimot meget atletisk og en faglig sterk elev, men catwalken gjorde at hun måtte bryte ut av sin skjulte usikkerhet og perfeksjonisme. CATWALKEN er en scenekunst som favner alle og “is a walk into confidence”.

* Impact: senter for utvikling av ungdommers kunstneriske talent, med det mål at de opparbeider identitet og målrettethet mot videre utdanning og jobb

Comments are closed.